Ny blogg

Har laget en ny blogg. Kommer ikke til å være på denne, i hvertfall ikke ofte! Skjekke den ut? Du finner den her.

Her kommer en historie jeg har diktet selv...

Emma Fox

I en helt vanlig gate, i en helt allmindelig by bor Emma Fox. Hun er en tretten år gammel jente med langt, brunt hår, brune øyne og har en fin gylden hudfarge. Mamma'n hennes døde av sykdom, og faren døde i kamp for Syria i millitere. Så nå må hun bo hos fosteforeldrene Anita og Ola. Men hunden Fido muntrer henne opp.

Sola skinner, og det er en nydelig dag i mai. Emma våkner av at Fido slikker henne på nesa. Jada Jada, jeg skal stå opp, sier hun grettent og setter kursen mot kleskapet. Fido lukter villt rundt, og traver mot kjøkkenet. Hun hører et lite skrik. Etter Emma er ferdig med å kle på seg, forter hun seg ned til kjøkkenet. Har jeg ikke sagt at du skal holde den rotta unna kjøkkene mitt! Kom det ut av den morgengrettne Anita. Ikke noe vits å si henne imot. Unnsyld, jeg tar han med ut jeg... Det er best du gjør! Glefset hun. Ola senket avisen så man kunne se de små brillene på nesen. Nå får du se å komme deg ut! Sa han plutselig. Emma løp til gangen, tok på seg skoa, og tok på båndet til Fido. Ro deg ned, Fido, det neste hun kaller deg blir en liten sprellete torsk. De gikk ned bakken og i en annen gate. Hei! Ropte en stemme. Emma snudde på hodet. Det var Maja fra klassen.

Hei, sa Emma tilbake. Er det fido? Maja klappet Fido forsiktig på hodet. Ja, sa hun fort. Hva gjør du her så tidlig om morgen da? Sa Emma og skakket på hodet.

Jeg skal hente medisin til mamma, sa Maja og smilte. Apoteket åpner snart, jeg lovte å være den første der. Ses på skolen da, ha det! Ha det, sa Emma uten å nøle. Fido følgte nøye med når Maja gikk bortover gaten. Woff! Sa Fido og dro i halsbåndet. Vil du vise meg noe? Sa Emma og så på Fido. Fido logret og dro i rettningen av skogen. Emma hang på slep, og prøvde å roe han ned, men når han hadde fått lukten av noe, var det vannskelig å stoppe ham. De dro over gress og steiner, hoppet over bekker, og føyk gjennom trærne. Luften var fuktig, og det så ut som det skulle begynne å regne. Gråe skyer hang på himmelen og formet seg i mønster. Plutselig falt de. Au! Skrek Emma og holt seg rundt det ene beinet. Hun hadde fott et stort skrubbsår. Fido kom øyeblikkelig og slikket såret. Han fikk ut både steiner og skitt. Men enda verket det. De så en skikkelse like ved dem. Fido hoppet opp i fanget til Emma. Skikkelsen var mørk, og passe stor. Emma så forskrekket på skikkelsen. Hvem kunne det være? Fido skalv der han satt. Skikkelsen hadde stor, svart kåpe med hette. Emma svelget. Nå begynte det å regne også. Store, tunge regndråper piplet ned fra skyene. Emma så forskrekket på skikkelsen som sto i den søkkvåte kåpen. Skikkelsen tok av seg hetta. <Forsettelse kommer senere..>